Hvor i all verden skal du begynne? Vi har ryddet i jungelen av sparetips 💰
Det er et hav av tips og råd der ute. Mange av dem er veldig gode. Og helt gratis!
Likevel er det mange som sliter med å komme i gang med sparingen. Kanskje nettopp fordi det er så mye informasjon å fordøye.
Så her kommer tre tips til deg som gjerne vil spare, men synes det er vanskelig å komme i gang:
Dette er for mange den største utgiften etter bolig. I tillegg er det en kategori det er lett å bruke mye mer penger på enn vi tror, fordi den består av så mange små kjøp. Derfor anbefaler vi å ta en nærmere titt på akkurat dette forbruket.
Spør deg selv hvordan du kan endre noen små vaner til fordel for sparekontoen:
Bestem deg gjerne for å endre på noe ganske lite og lett gjennomførbart til å begynne med. Regn så ut hvor mye du kan spare på det du bestemmer deg for, og legg inn en fast overføring på tilsvarende beløp til sparekontoen. Det siste er for at ikke pengene skal forsvinne i det store sluket til andre ting.
Her kommer to eksempler:
Bare på disse to byttene ser vi hvor enkelt det kan være å spare nær 16 000 kroner i året. Mange kan få en helt annen økonomi om de planlegger matkjøpene bedre.
Det betyr ikke at du må kutte ut mat og drikke du virkelig setter stor pris på. Tvert imot gir større bevissthet mer penger til det som er godt og betyr noe.
Det gjelder med andre ord å bytte ut noen vaner som uansett ikke gir noen glede eller økt livskvalitet. Der er vi forskjellige, så du må finne ut hva som passer for deg.
Et eksempel fra mitt liv: Jeg kjøper tilnærmet aldri take away-kaffe fordi det gir meg liten glede. Skal jeg for eksempel på en togtur eller på farten noe sted, tar jeg som regel med en termokopp. Jeg elsker derimot å gå på kafé, og da betaler jeg gladelig for kaffe.
Tilsvarende tenker jeg rundt take away: Det kjøper jeg nesten aldri. Vi er en familie på fem, så det koster mye om alle skal bli mette på dette. Jeg er derimot veldig glad i å gå ut å spise, så jeg prioriterer heller å gjøre det en gang i blant.
Om du kommer deg opp av senga om morgenen takket være kjøpekaffen på vei til jobb, bør du ikke gjøre som meg. Men kanskje du bruker penger på noe annet som ikke er så viktig?
Det er viktig for oss i Frid å synliggjøre betydningen av dine små og store økonomiske valg. Det er nemlig få nordmenn som har oversikt over det. Derfor vil vi gjøre det så lett som mulig for deg å se hvilke deler av økonomien du bør gjøre noe med hvis du ønsker å spare.
Har du noen gang hatt et nyttårsforsett - som du ikke har gjennomført?
Det har jeg.
Det er så utrolig lett å sette seg mål, og ofte veldig vanskelig å gjennomføre dem. Særlig hvis det innebærer endring av inngrodde vaner.
Hjernen vår er nemlig skrudd sammen for å velge minste motstands vei. Vi handler ofte på autopilot, selv om vi har tenkt vi skal gjøre ting annerledes.
Derfor er vi så mange som plages med overvekt, selv om de fleste vet hva som skal til for å gå ned i vekt.
Derfor er vi så mange som scroller bort en altfor stor del av livet, selv om vi har bestemt oss for å legge vekk mobilen oftere.
Tilsvarende gjelder for pengebruk. Det er så altfor lett å gå opp samme spor som vi pleier, selv om vi har bestemt oss for noe annet.
Derfor får du ikke bare en liste med tre konkrete sparetips her.
Jeg er helt overbevist om at du allerede vet mye om hva du kan spare penger på. Du vet bare ikke helt hvordan du skal gjennomføre over tid. Dessuten er du kanskje overveldet over alle økonomitipsene som blir kastet mot deg i ulike kanaler. Hvis vi ikke vet hvor vi skal begynne, er det lett å utsette å gjøre noe som helst.
Derfor får du nå et tips fra adferdsforskningen, forskning rundt vaner og psykologien, som du kan bruke på alle områder* du ønsker å gjøre noe med: Lag deg din første økonomiregel.
Regelen må ha følgende kjennetegn:
Klarheten fjerner også stress og energibruk rundt beslutningsøyeblikk, noe menneskehjernen blir sliten av. Slitne hjerner har større tilbøyelighet til å ta valg som ikke stemmer med det vi egentlig ønsker. Derfor kan det være lettere å ha full shoppestopp en periode enn å “bruke mindre penger på klær”. Beslutningen er tatt på forhånd, og det er ingen tvil om hva som er riktig å gjøre.
* NB! Ikke prøv å endre på mye ad gangen! Hvis du nå lager én regel på hver av områdene økonomi, kosthold, trening, jobben, forhold til barna, forhold til partner og så videre, forsvinner poenget. Da blir det for mye. Du må bestemme deg for hva du vil begynne med.
Men hvordan i all verden skal du komme i mål med så små og banale regler? Du blir ikke rik eller gjeldfri av å ha med vannflaske.
Poenget her er å få klarhet slik at du kommer i gang. At du opplever mestring. Det er ofte slik at:
“Den raskeste veien til mål er den som går sakte.”
Tilbake til nyttårsforsettene: Å gå ned i vekt er et klassisk forsett. Veldig mange går høyt ut i januar, går ned mye - og spretter opp igjen. Hva var da poenget?
Da er det bedre å gå ned 100 gram i uka gjennom endringer som er så små at de ikke merkes en gang, helt til målet er nådd.
Tilsvarende er det bedre å spare 3000 kroner i året på vannflaskeregelen enn å ikke spare i det hele tatt. Dessuten er poenget at gjennomføring og tilhørende mestring gjerne gir motivasjon til å gå løs på flere områder, eller flere regler. Etter hvert som vi utvider vil vi virkelig få fart på sakene. Da blir vi forhåpentligvis også klare for regler som virkelig innebærer et merkbart skille før og etter. For eksempel: “Jeg skal aldri mer ta opp forbrukslån.”
Disse anbefalingene gjelder ikke om du opplever en akutt økonomisk krise eller allerede står på kanten av stupet. Da må du handle raskt og brutalt. Men da er det også helt andre mekanismer i sving, som jeg kan skrive om en annen gang. Jeg har sett på nært hold hva det gjør med mennesker å være i økonomisk krise, og det er en viktig drivkraft for Frid å bidra med forebygging.
Apropos sliten hjerne: Nå kommer det noe viktig!
Dette avsnittet kan kreve mer av deg å gjennomføre, men vil til gjengjeld ha stor effekt om du ikke allerede gjør det. Om det meste som kommer nå er nytt for deg, er det lurt å gjøre litt og litt av gjennomgangen som følger.
I de forrige punktene skrev jeg om alle valgene du tar, hver eneste dag. En del av dem bør du ikke bruke så mye som en kalori på. For eksempel å vurdere å betale lån eller husleie. Det må automatiseres gjennom nettbanken. Det gjør du kanskje allerede.
Tilsvarende gjelder det å automatisere så mye som mulig i økonomien din. Kan du ha flere faste utgifter på avtalegiro? Finnes det andre ting som kan gjøres enklere?
Der det ikke er mulig å automatisere, kan du se om det finnes andre systemer som hjelper deg med å gjøre det du må, og til riktig tid. Det kan for eksempel være å legge inn gjentagende varsler på mobilen eller andre steder.
Opprett så en sparekonto og / eller en bufferkonto, og legg inn automatiske overføringer til dette formålet. Her gjelder det å ikke “se an om det er noe igjen”, men å bestemme seg for at det skal det være.
Beløpet kan du øke etter hvert som du gjør endringer og bytter ut vaner, selvsagt avhengig av inntekt og livssituasjon.
Men husk også her at det gjelder å ikke gå så hardt ut at du ikke klarer det eller vil mer.
Er du usikker på om du klarer å la være å ta ut igjen sparepengene, kan du ha sparekonto i en annen bank som du ikke ser og for all del ikke har kort til. For andre er det derimot motiverende å se at sparebeløpet vokser.
Og for all del: Ikke sett penger på sparekonto, for så å bruke kreditten på brukskontoen din. I så fall må du gjøre noen justeringer.
Det finnes også et annet triks som hjelper selvkontrollen din om du har en lei tendens til å bruke penger du egentlig ikke har: Du kan legge inn en frivillig kredittsperre. Da kan du ikke søke om forbrukslån eller kredittkort. Det kan du lese mer om via Finans Norge.
Alt det vi har skrevet om her skal Frid hjelpe deg med. Vi skal heie, guide, tipse og forenkle. Vi brenner for å gjøre det så enkelt og greit som mulig for deg og andre å ha en god økonomi.
Mange lønnsomme endringer er bare et tastetrykk unna ✅
....og flere kule funksjoner er på vei!