9 tips til deg som vil hjelpe barna økonomisk - uten å gi penger

Høye boligpriser og lave studielån. Høye forventninger og lav kompetanse. Dette er realiteten for mange unge når de skal klare seg selv. Som forelder kan du bidra med solide muskler i møte med denne verden, også om du ikke kan eller vil gi penger. 

Hver eneste høst fylles pressen av saker om stakkars studenter som møter altfor høye leiepriser. Å kjøpe er en umulighet, også med full jobb, hevder mange.

Egenkapitalkravet er urettferdig, sier noen. 

Pappa betaler!, smiler andre.

Tall fra inkassobransjen og oversikt over betalingsanmerkninger viser dessverre at mange kommer skjevt ut økonomisk før de er blitt voksne. 

Vi har alle en økonomi, enten vi vil det eller ikke. Den har stor betydning for mange av våre muligheter og begrensninger, bekymringer og gleder. Du kan ikke bryte relasjonen til pengene dine, så her gjelder det å pleie forholdet og bidra med et godt grunnlag for barna dine. 

Kunnskap som middel mot skam

Det er mye som er urettferdig og krevende når det gjelder økonomi, også i Norge. Det er selvsagt mye som er lettere for dem som har foreldre som bidrar med penger. 

Men det er noe annet som kan være vel så effektivt om du vil at barna dine skal komme seg inn på boligmarkedet og ha det godt økonomisk: Kunnskap, gode vaner og holdninger. 

Gir du barna dine en god dose av dette, vil de også få det bedre og lettere på mange andre områder. Samtidig gjør du verden og mange andre en tjeneste. Mer om det under.

Jeg vet at mange som har dårlig råd kjenner på skam og utilstrekkelighet for at de aldri vil kunne hjelpe barna sine økonomisk. Det er likevel utrolig mye du kan bidra med, som er enda viktigere!

Kan du derimot bidra med penger, får barna dine langt større glede av dem om du også gir noe av det som nå kommer. 

Er du selv ung eller uten barn? Les videre! Disse tipsene er selvsagt til deg også.

Her er lista, og forklaring følger lenger ned:

1. Lær bort økonomi 
2. Opprett et sparesystem
3. Jobb med kreativitet og løsningsorientering
4. Tren på prioriteringer
5. Tren på konsekvenstenkning og å utsette behov
6. Snakk om påvirkning
7. Opprett BSU
8. Vær et forbilde 
9. ...men ikke vær perfekt

Har du selv et vanskelig forhold til egen økonomi, eller nærmest et ikke-forhold, kan du se på dette som en mulighet til å trene på det som kommer under sammen med barna dine. Se på økonomiske ferdigheter og holdninger som en muskel. Har du brukt den minst mulig, er styrken deretter. Da vil du til gjengjeld raskt merke fremgang om du begynner å trene 💪

Under alle punktene her er det eksempler. Husk at de er ment å være nettopp det: Eksempler. Ikke et ideal eller en fasit. Du må finne ut hva som passer deg, ditt barn, din økonomi og hverdag.

Forklaringen på det første er lang, de andre mye kortere.

1. Lær barna dine om økonomi

Økonomi er ett av vårt samfunns mest tabubelagte tema. Det hindrer læring og kan være farlig. Derfor håper jeg du vil snakke med barna om penger omtrent fra de er født! Er barna større, er det selvsagt ikke for sent. Begynn i dag!

Ifølge en SIFO-rapport lærer de fleste unge økonomi av seg selv, noe som dessverre innebærer at mange gjør feil og opplever vanskeligheter som kunne vært unngått. På neste plass kommer foreldrene. Her kan vi med andre ord på ingen måte tro at barna lærer det de trenger på skolen eller andre steder.

Når jeg oppfordrer til pengesnakk, betyr ikke det at vi skal skremme barn, gi dårlig samvittighet eller legge opp til et liv bestående av diskusjon om strømpriser og bensinpriser. Det handler om å få et naturlig og bevisst forhold til penger, fordi vi er nødt for å forholde oss til realitetene i økonomien vår hele livet. Under dette punktet ligger både konkret kunnskap om for eksempel hva det koster å leve, og en type holdninger og tankegang som vil hjelpe dere. Noe av det finner du også igjen i de øvrige punktene. 

Her kommer noen eksempler:

• Fortell at du går på jobb for å tjene penger, og at dere må ha penger for å kunne bo et sted og kjøpe mat.
• Fortell hva du gjør når du betaler regninger, og hvorfor det er viktig å ha nok penger til dem og å betale dem i tide.
• Ved litt større kjøp: Snakk om ny i forhold til brukt, fancy i forhold til funksjon, egne behov i forhold status, press og annen påvirkning.

Innfør noen klare holdninger eller regler. For eksempel:

• Vi har alltid med vannflaske på trening, når vi skal på tur, til parken eller kjøre bil. Fortell at i Norge har vi fantastisk vann (nesten) gratis fra krana hjemme, så det er bortkastet å kjøpe vann eller annen drikke ute. Hvis du har en 6-åring som er så tørst at hun holder på å dø akkurat idet dere går forbi kiosken kan du vise til denne regelen: Så synd at du glemte vann. Ta med det neste gang! Vi betaler ikke for noe vi har gratis hjemme.
• Synliggjør dråpens kraft! Dette handler om et prinsipp jeg synes er utrolig viktig å lære bort: “mange bekker små gjør en står å”. Poenget her er ikke å gjøre alt så billig som mulig, om du ikke ønsker det eller trenger det, men å bidra til at våre barn og unge forstår at mange små summer til sammen blir mye. Her kan vi spørre barnet om de tror en vanndråpe kan lage hull i en stein? Det kan den, om den drypper mange nok ganger. Her er noen eksempler:
  
  
  • Vis gjerne prinsippet gjennom panteflasker: La barnet få som fast oppgave å pante, og se hvor mye det blir hver gang og til sammen over tid. Kanskje barnet kan få kjøpe lørdagsgodt eller noe annet for pantepengene? Da skal du se de blir gode på å legge merke til priser og prisforskjeller! Dette blikket vil de ha glede av på mange områder.

• • Go morgen-youghurt på matpakka: Om to barn får denne populære youghurten hver dag på skolen, koster det rundt 5000 kroner i året. Det er mye rimeligere (gjerne sunnere og mindre plast også) om du kjøper små, gjenbrukbare bokser du kan fylle med youghurt fra store bøtter, frukt, müsli og andre små go-saker. Forklar resonnementet bak om du går for en slik løsning om barnet synes det er dumt eller urettferdig.
    
    
  • Ønsker du eller barnet ditt å kjøpe en leilighet til tre millioner kroner krever det en egenkapital på 450 000 kroner - en sum som gjerne blir fremstilt som helt umulig med mindre man tjener ekstremt godt eller får penger hjemmefra. Denne summen tilsvarer like under 50 kroner dagen i snitt om vi ser for oss at barnet begynner å spare idet det blir født og kjøper bolig på 25-årsdagen. 
    
    
  • Dette prinsippet kan vi altså se fra to perspektiv: Det blir etter hvert store summer om vi sparer bittelitt jevnt og trutt over lang tid. Og tilsvarende på minussiden: Forbruk som kan virke uskyldig hver for seg kan faktisk velte lasset. Effekten blir i tillegg forsterket av at vi kan få renter, altså betalt, for å spare, og må betale hvis vi er i minus. Særlig om vi pådrar oss gjeld er denne effekten sterk.
    
    

2. Opprett en sparekonto og / eller et indeksfond

Du trenger sette inn penger for å opprette en sparekonto i barnets navn. Men du som forelder kan helt eller delvis velge å sette inn penger på konto fremfor å kjøpe ting til bursdag, jul og eventuelt i hverdagen. Ikke minst kan du oppfordre familie og venner til å gi penger til spesielle anledninger. Særlig ved større begivenheter som dåp / navnefest og konfirmasjon, kan dette virkelig gi fart på sparekontoen. 

Det tar ganske lang tid før barn legger merke til verdien på gaver i form av ting eller opplevelser. Små barn kan med andre ord bli overlykkelige over å få en leke til 20 kroner mens resten av beløpet settes på konto.

Etter min mening er det fint om foreldre sier rett ut at de ønsker seg penger til barna om de gjør det. 

Da nevøen min fylte to år sa søsteren min at han trenger en tynn dunjakke. Jeg fikk tak i en fin jakke brukt, og ga da heller resten av det jeg ellers ville kjøpt for i form av penger. 

Tenk hvor glad barnet ditt kommer til å være for å ha en sparekonto etter hvert som h*n blir eldre! Jeg tør vedde på at nesten alle ville valgt det framfor å være omgitt av flere og dyrere leker, klær og ting gjennom oppveksten, slik tilfellet er for mange. 

Det er også mulig å opprette for eksempel et indeksfond og ønske seg fond i gave til barnet. Det varierer hvilke regler bankene har når det gjelder sparebeløp og kundeforhold. Men et bredt indeksfond som stadig får litt påfyll i mange år vil etter all sannsynlighet virkelig være av stor verdi for den som får det.

3. Jobb med kreativitet, arbeidsinnsats og løsningsorientering

Tren på å lete etter muligheter sammen med barnet. Her kommer noen eksempler:

• Ønsker det seg en ny bamse, mens du har bestemt at h*n ikke skal få flere ting før eventuelt til bursdag? Et godt svar trenger likevel ikke alltid være “nei”. Du kan for eksempel spørre hvor mye bamsen koster, og om barnet selv har noen idé om hvordan skaffe disse pengene? Her kan det komme frem mange muligheter for å gjøre bamsekjøpet billigere og skaffe pengene som trengs: 
• Selge saft på fortauet
• Få lønn for oppgaver hjemme
• Kjøpe en bamse brukt
• Selge ting h*n ikke bruker lenger
• Pante flasker
• Ønsker barnet seg nytt kostyme til halloween, mens du synes det er bortkastet å bruke så mye penger på et kostyme som kun brukes noen timer? Forklar nettopp det, og diskuter om dere kan lage noe ut fra hva dere har, og kanskje kjøpe noe tilbehør som ikke er så dyrt og som kan brukes om igjen.

Her gjelder det altså å stille spørsmålet hvordan kan vi få det til? Dette er en egenskap som kan utvikles, og som er fin å ha med seg senere i livet.

4. Tren på bevisste prioriteringer

Barna lærer mye om de får ta egne valg, innenfor hva vi kan tillate og de har forutsetning for å forstå. Her finnes ikke nødvendigvis svar på hva som er “riktig”, men poenget er å trene opp evnen til å se utslaget av ulike valg. For eksempel:

• Vil du ha bare dyr juice til helgefrokosten eller billig juice og croissanter i tillegg?
• Vil du bruke pengene dine på halloween-kostymet du bruker den ene festen, eller kjøpe en genser du kan bruke på skolen hver dag?
• Vil du ha ny sykkel i bursdagsgave, eller finne en brukt sammen med meg og få penger eller et nytt dataspill i tillegg? 
• Du får 600 kroner til fotballsko. Da har du tre valg: 
• Finne et par til denne summen
• Finne et par rimeligere og få resten av pengene
• Kjøpe de dyre som du så gjerne vil ha, men betale det som er over 600 kroner selv
• Vil du at vi skal spise på restaurant når vi er på tivoli, eller at vi tar med matpakke og dermed også har råd til badeland i tillegg?
• Vil du ha høyt forbruk og dermed være avhengig av å jobbe masse ved siden av skole og studier, eller ha lavere forbruk og bedre tid til skole, venner og andre ting? 

5. Tren på å se konsekvenser og utsette behov

Snakk om forholdet mellom valg og konsekvenser, nåtid og fremtid. Det betyr ikke at vi ikke skal kose oss i nuet om vi kan. Det er tvert imot også viktig å lære bort og gjøre! 

Men det gjelder å kose seg innenfor hva vi har råd til og faktisk ønsker:

• Mennesker som klarer å reflektere over og utsette egne behov får det lettere og bedre i livet. Dette kan vi øve på i det små, og tilpasset alder, slik vannflaske-eksempelet under første punkt viser. Ønsker du selv å få ned impulsshoppingen kan du bruke et tilsvarende triks: Lag en regel om at du ikke kjøper noe (større) der og da, men gi deg selv for eksempel et døgn å tenke på. Ofte viser det seg at det klesplagget, den tingen eller hva det nå er ikke er så viktig likevel. 
  
  
• Et eksempel som vi til og med kan bruke på en 4-åring som har lyst på is fra kiosken: Fortell at hvis vi kjøper is på kiosken har vi råd til én is. Hvis vi går til Rema 1000 litt lenger unna får vi en pakke med seks is for de samme pengene. 
  
  

6. Snakk om påvirkning!

Vi blir alle påvirket av omgivelsene våre, spesielt av dem vi omgås. Vi påvirkes også av egne følelser og opplevelser. Dette er også et viktig og interessant tema. For eksempel:

• Merkeklær, ting “alle andre” har og utstyr: Hva har vi lyst på og hvorfor? Er det egen smak og behov som driver dette eller noe helt annet - eller en kombinasjon?
• Del egne refleksjoner, for eksempel om venner eller kollegaer skal ut å spise eller gjøre noe annet som koster litt. Ville du turt å si ifra om du føler du ikke har råd? Ville du turt å spørre om du frykter at en annen egentlig synes det er for dyrt? 

Her kommer et egenopplevd eksempel: Jeg oppdaget at det ene barnet mitt brukte mye lommepenger på boller og snacks midt i uka, noe jeg har sagt at h*n ikke skal. Jeg ble først irritert, men heldigvis ikke verre enn at vi klarte snakke om det. Da kom det frem at vennene pleier å kjøpe slike ting. Da h*n lot være å kjøpe, ble h*n i stedet påspandert av de andre. Da følte h*n at han også måtte gi det samme tilbake. Den egenskapen liker jeg jo! Plutselig så jeg helt annerledes på situasjonen. Vi fant ikke nødvendigvis noen enkel løsning, men fikk diskutert og forberedt noen mulige svar. Det aller viktigste var at vi hadde en veldig fin samtale som vi begge lærte noe av. 

7. Opprett BSU

Oppmuntre barna til å spare i BSU straks de har skattbar inntekt. Dette har to begrunnelser:

• Dette er en veldig gunstig spareform, takket være gode renter, skattefradrag og en trygg spareform. Her er det en tilsynelatende rørende samstemthet blant ulike eksperter. 
  
  
• I tillegg lærer de unge å planlegge og spare mot noe stort og viktig fra tidlig alder. 
  
  

8. Vær et økonomisk forbilde

Gå foran som et godt eksempel. Det er viktigere hva du gjør og hvordan du lever enn hva du sier. Det er for eksempel vanskeligere å advare mot kredittkortbruk om du selv stadig shopper for penger du ikke har. 

Fortell gjerne om faser, prioriteringer og lærdommer du har gjort tidligere i livet, for eksempel fra ungdomstid og studietid. 

Da jeg skrev på boka Lommeboka snakket jeg med en tobarnsmor som levde langt under fattigdomsgrensa. Det gjorde sterkt inntrykk hvordan hun klarte å få pengene til å strekke til gjennom en ekstrem bevissthet og knallharde prioriteringer hele veien. Men kanskje enda viktigere: Hun var så utrolig dyktig på å skape og formidle trygghet og gode opplevelser sammen med barna sine. Opplevelser som ikke koster penger. Hun fortalte at de hadde kommet mye nærmere hverandre etter at hun mistet inntekten, fordi det ble mye mer kreative og bevisste på hva som er viktig og se verdien av små ting. Hun lot heller ikke den dårlige økonomien gå ut over selvfølelsen hennes.

Jeg bagatelliserer på ingen måte utfordringene ved fattigdom, særlig ikke der situasjonen varer over lang tid. Men samtalen var en viktig påminnelse om betydningen av vår egen holdning til enhver situasjon. Den kan vi lære mye av, og det påvirker barna våre.

9. ...men ikke vær perfekt

De færreste trenger eller ønsker å gjøre alt så “riktig” hele tiden. Etter min mening er det ikke noe ideal å gå rundt med alle priser i hodet og ta valg basert på nøye vurderinger til enhver tid med mindre det er helt nødvendig. 

Det er menneskelig å gjøre noe helt annet enn planlagt innimellom - eller å ikke ha en plan. Del det også, uten skam, selvpisk eller mye problematisering. Vær raus med deg selv og andre, og kos deg med de utskeielsene du ønsker og har råd til. Det er også å være et forbilde.

Du kommer utrolig langt med å ha og formidle et bevisst forhold til prioriteringer, og å tilpasse forbruket etter egen virkelighet. 

Har du noe å legge til eller en kommentar eller erfaringer å dele?

Jeg vil gjerne høre fra deg!

Vil du lære mer om hvordan du kan spare penger? Her finner du noen tips til deg som trenger litt hjelp med å komme i gang. 

Kilder:

​​https://e24.no/privatoekonomi/i/x8MBWB/oslo-tall-vekker-oppsikt-foreldre-hjelper-halvparten-inn-paa-boligmarkedet

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/slik-lerer-vi-om-personlig-okonomi

Last ned Frid gratis