Jeg holder innimellom foredrag om privatøkonomi på arbeidsplasser. Det er flott med ledere som tar inn over seg at halvparten av oss nå har det vanskelig økonomisk eller er sårbare for det. En problematisk økonomi blir raskt en utfordring på arbeidsplassen også.
For en tid tilbake skrev rikingen og mediemannen Trygve Hegnar på lederplass i Kapital om alle de enkle rådene fra kvinnelige økonomi-influencere:
"Nå er det ikke lov til å handle uten handlelister, helst skal man kjøpe inn mat, brus og doruller bare en gang i uken, og alt skal være på tilbud. Brødskalker må spises opp.”
Og videre:
"Rådene er, naturlig nok, ikke slike som våre råd, da vi krever litt mer kompetanse og utdannelse hos leserne for å forstå aksjerådene, skattestoffet og kommentarene til makroøkonomien.”
Slik er det også med rådene fra Frid: Du trenger ikke høy utdannelse eller økonomisk interesse for å forstå dem. Vi har ikke behov for å bruke avanserte faguttrykk, og det meste er enkelt å gjennomføre.
Det er ikke dermed sagt at det er lett.
For i møtet med det virkelige livet, med tidsklemme, krav, vaner og påvirkning, er ikke de banale rådene så enkle å følge likevel.
Derfor ønsker vi å knytte tipsene våre til livet. Å forstå hvordan vi kan hjelpe folk til å gjennomføre det de ønsker.
Det hjelper lite på lommeboka å forstå Hegnars avanserte makroøkonomiske analyser om vi ikke klarer å gjennomføre smarte grep i vår egen hverdag.
For folk flest, med en vanlig økonomi, er det summen av våre hverdagslige vaner og valg som avgjør om vi har penger til å betale regninger, til å spare og investere - eller om vi går tom.
Derfor tar jeg sats og formidler nok et banalt kvinnfolktips:
✅ Om du i fem av sju dager i uka spiser lunsj hjemme eller lager matpakke for 20 kroner per gang, fremfor å kjøpe noe for 80, sparer du 15 600 kroner i løpet av ett år. Om en familie på fire, som er vant med å kjøpe lunsjen, gjør dette éne, enkle grepet, sparer de 62 400 kroner bare på dette.
Er dette en pengesum som kan utgjøre en forskjell?
Ja, for veldig mange så er det virkelig det.
Særlig om den for eksempel går til:
✅ Å betale ned dyr gjeld
✅ Til endelig å få en buffer
✅ Til en etterlengtet ferie
✅ Sparing i aksjefond
Om du har barn, lærer du dem samtidig noe ekstremt viktig som øker sannsynligheten for at de vil klare seg selv økonomisk senere i livet: Å prioritere, å se at små grep kan ha stor betydning og å tenke fremover.
Det betyr selvsagt ikke at vi ikke vil at folk skal nyte livet her og nå! Tvert imot: Det er lettere å nyte livet her og nå om vi har økonomisk trygghet. Om vi vet hvor mye penger vi kan bruke på å kose oss, uten at det går utover det grunnleggende her og nå eller ønsker for framtida.
Har du et lite økonomismart grep du vil begynne med?