For litt siden fikk jeg en telefon jeg tenker mye på. En ung kvinne, la oss kalle henne Nina, hadde googlet rundt i fortvilelse etter en løsning på sine økonomiske problemer.
Blant tilbud om flere forbrukslån og dyre kreditter dukket også mitt navn opp, og hun tok mot til seg og sendte meg en mail.
Vi avtalte en prat på telefonen, og hun fortalte en vond historie om at økonomiske, praktiske og psykiske problemer har tårnet seg opp. Hun har ikke fortalt noen andre hvordan det egentlig står til.
De ytterst få hun har fortalt litt til, stiller ikke spørsmålene som gjør at sannheten kommer for en dag. Hun selv er for redd og skamfull til å si det rett ut.
Resultat: Hun sliter i stillhet, og problemene vokser seg stadig større.
Nina føler seg så uendelig alene, men i realiteten er historien langt fra unik. Akkurat nå blir stadig flere mennesker vippet fra helt trygg til sårbar og fra sårbar til betydelige problemer.
Mange av dem som hadde det vanskelig før prisveksten kom opplever nå at de ikke engang kan spise seg mette.
Hva vi gjør - og ikke gjør nå - er for mange helt avgjørende for hvordan livet blir videre. Dette er selvsagt store spørsmål som diskuteres på systemnivå.
Men det er uansett avgjørende at vi også forholder oss til det på individnivå, i vår egen hverdag.
En tøff kneik kan vi lære masse av og komme styrket ut av. En økonomisk krise kan fort forplante seg og påvirke hele livet til den det gjelder og eventuell familie.
Flere med økonomiske problemer betyr flere med helseproblemer og vanskelige liv. Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa (i en annen sammenheng). Sammenhengen mellom økonomiske problemer, psykiske helseutfordringer og andre utfordringer er godt dokumentert i forskning, og jeg har sett det på nært hold mange ganger.
Jeg kan derfor ikke få sagt det ofte nok og tydelig nok:
Du trenger ikke være økonomiekspert for å hjelpe noen med økonomien. Vær den som tør stille spørsmål og være en støttespiller, så kan du koble på andre til å bistå med selve økonomien.
Du trenger heller ikke være god med tall og regneark for å ta tak i egen situasjon. Dessuten er det hjelp å få.
Vær snill å fortell dette til andre også. Det angår oss alle.
Om du er blant dem som selv er ganske uberørt av det som nå skjer, kan du benytte sjansen til å spare opp en solid buffer om du ikke allerede har en. Det vil alle trenge én eller mange ganger i løpet av livet. Det kan du lese mer om her.
Hilsen Guro
PS: For noen dager siden holdt jeg et kurs / foredrag for noen av dem som har aller minst. Da holder det ikke med “tips og triks”. Rammene er så trange at det legger store begrensninger på livet. Det er vondt. Jeg er likevel overbevist om at alle kan gjøre noe annerledes og til det bedre. Det var de enige i. I tillegg snakket vi om hvordan de kan tåle å være i en slik situasjon så godt som mulig, og hvordan de kan snakke med barna sine om det for å hjelpe dem med å tåle. Her finnes det ingen klare svar, men det er en hjelp i seg selv å snakke om det.